Vi er inne i jaktsesongen på vintersyklister. Like forutsigbar og årviss som snøskuter- og ekstremsportdebatten.

Jeg har brukt noen spaltemeter på dette tidligere, blant annet i debattinnlegget Suicidal på sykkel? Men en rask gjennomlesning sier meg fort at lite har skjedd de siste åran. ‘Vi’ (i betydningen tohjula – i motsetning til den andre ‘hatten’ med fire hjul, TDI og 4motion) er stadig vekk en uensarta gruppe med stort rom for fortolkninger: Av vegtrafikklov, kjørestil og rett-og-galt-i-praksis. – Mens mange bilister på sin side fremdeles tror at de er Kongen på haugen med ‘License to kill’ alt mykt som måtte bevege seg i vegbanen.

Sånt blir det lite dialog av. Like lite som når jeg prøver å diskutere røyking med min gamle mor på snart åtti…

Desto hyggeligere å oppdage at det faktisk også går an å snakke om dette uten at det BARE blir den sedvanlige stigmatiseringen og utskjellingen. Som i debatten etter Avisa Nordlands sak i bakkant av en sykkelpåkjørsel i et gangfelt i Bodø.

Stort engasjement, mange ok synspunkter – til dels nyanserte, bare ispedd enkelte ‘idddiot’-utfall. (Alt er naturligvis relativt – men sammenliknet med i deler av taboloiddebatten var det lenger mellom ‘primater i brunst’-innleggene… )

Dessuten ble det en debatt i debatten – om hva som egner seg/bør kunne kommenteres av nyhetssaker. Og BAs (og andre avisers) håndtering av rollen som moderator.

Mine bidrag til diskusjonen:

Regelverket
er helt klart: Syklisten (sittende på sykkelen) har vikeplikt når
han/hun krysser veg fra sykkel- og gangsti eller fortau. Dette gjelder
også kryssing i gangfelt, så lenge det ikke skjer per bein, leiende på
sykkelen.

Men hvilke syklister gidder å gå av og på x-antall
ganger i løpet av turen til jobb? I praksis skjer kryssingene PÅ
sykkelen, med lav fart og masse blikk til begge sider. Men av og til
svikter det…

Det sier seg sjøl at sammenblandingen av roller er
uheldig. Store sykkelnasjoner lenger sør i Europa har tatt konsekvensen
av dette og gitt syklistene forkjørsrett i slike situasjoner…

Det
ryddigste – for alle parter, ikke minst fotgjengerne, er derfor at
syklistene – inntil regelverket blir revidert – opererer kun som
kjørende. Og bruker vegbanen. Som de er i sin fulle rett til. Det
skaper i det minste forutsigbarhet. (Samt noen irriterte bilister som
har laget seg høyst private fortolkninger av vegtrafikkloven. Men det
får heller være.)

Senere ble det nødvendig med en oppfølging:

Interessant debatt…
Spesielt synspunktene fra testosteronhøye, tikkanes trafikkbomber på
fire hjul – med ‘retten’ på sin side. Anførselstegn fordi intet
regelverk er 100% dekkende – samt at det MÅ være rom for personlige
feil og fortolkninger. Hos begge ‘parter’. Ingen av oss er perfekte.
Konsekvensene av bilistfeil blir bare så mye større – to tonn stål mot
40 kg langlemma feminitet. Rått game spør du meg.

Vi bør lære av
faranes folk på havet. Her er også reglene klare, men de gir deg
samtidig ingen automatisk påkjørsrett (som en del av ‘bombene’ her inne
påberoper seg). I en eventuell skipsforklaring kommer du ikke langt med
‘jeg hadde retten til vegen!’ Begge parter har samme ansvar for å unngå
kollisjon – og står du på retten og forårsaker en ulykke – well, da er
du i deep shit.

I en eventuell rettsak vil du imidlertid snart
oppdage at denne tankegangen også gjelder på landjorda. Sjøl om den
ikke er formulert like klart og entydig. Prøv for eksempel å kjøre ned
en fotgjenger som krysser vegen utafor gangfeltet…

Apropos
regler: Det er mange besserwissere her inne som uttaler seg med brask
og bram om hvilke regler som gjelder mht. syklister i kjørebanen. Her
er et kortfattet sammendrag – for dem som er opptatt av å kjøre lovlig.

Litt
hyggelig inspirasjon til slutt: Fra København, en trygg sykkelby.